FORSIDE
BIOGRAFI
DISKOGRAFI
BIBLIOGRAFI
DIKT
FORESTILLINGER
DUKKETEATER
FOR BARN
PRESSEKLIPP
BILDER
PROGRAM
FEEDBACK
NYHETER

BOOKING
KONTAKT OSS

VB PRODUCTIONS


ENGLISH

BOKOMTALER - UTDRAG FRA PRESSEN (Del 2)

Valdres, kritikk av boken, v/Terje Eklund, 01.011.02

Vilde Bjerkes erindringsbok om sin far, dikteren og riksmålsmannen André
Bjerke, har blitt et varmt og nært portrett. Dette er en bok skrevet i
kjærlighet og oppriktighet, men hvor også de mindre flatterende sider ved
faren kommer frem. Det være seg hans alkoholproblemer eller hans
fraværenhet når han satt midt i en skriveprosess. Vi kommer tett på
mennesket André Bjerke i denne boken, og Vilde Bjerke makter på en klok
og kultivert måte og formidle forholdet mellom seg og faren, hennes aller
beste venn. Mange situasjonsbilder forteller om den nære kontakten mellom
far og datter. Man blir også slått av hvor inspirerende og utviklende, men
også frustrerende, det må ha vært å vokse opp som barn av en kjent
dikterfar og skuespillermor (Henny Moan). Vilde Bjerke skriver lettfattelig og
levende, og boken er så absolutt også en beretning om hennes egne tanker,
følelser og opplevelser. Likeledes gir hun et fint innblikk i André Bjerkes slekt,
barndom og oppvekst. Rørende er det å lese om dikterens sykdomstid etter
at han fikk slag, og om hans kristne tro og åndelige lengsel. Boken er
gjennomillustrert med mange interessante fotografier, foruten diktersitater av
André Bjerke og Vilde selv.

Adresseavisen , "Fengslende om far og datter", kritikk av boken, v/Rolf
Rolfsen, 07.09.02

"At den allsidige kunstneren også var en avholdt far, blir tydelig dokumentert
med erindringsboken "Du visste om et land". I en ledig fortellerstil, som viser
at eplet ikke faller langt fra stammen, gjengir hun bilder fra barndom og
ungdom, ofte krydret med morsomme episoder. Åpenhjertig, men uten å bli
plagsomt privat, beskriver hun det nære forholdet mellom far og datter. Helt
fra hun slo øynene opp, inspirerte hun opphavet til vakre dikt, og navnet
Vilde figurerer i mange av dem. Men at det også kunne være problematisk å
vokse opp i et kunstnerhjem, gir datteren flere eksempler på. Når moren,
Henny Moan, var på teatret, skulle faren passe barnet, men han var så distré
at han rett og slett kunne glemme henne i timevis. At han dessuten - som
alkoholiker - hadde sine perioder på byen, gjorde ikke oppveksten lettere for
en liten jente. Men vanskelighetene dempet ikke hennes hengivenhet for
faren. Rørende skildrer Vilde hvordan far og datter alltid var på bølgelengde -
også etter at hennes foreldre hadde skilt lag. Et høydepunkt i boken er den
slagrammede Bjerke som snakker med Vilde om solvesenet Kristus.
Dikterens metafysiske interesser ble bare sterkere med årene, og disse
interessene delte han med datteren. Selv om Vilde først og fremst forteller
om foreldrene og den nære familien, skisserer hun også utviklingen i et
allsidig forfatterskap, forankret i nær, norsk kulturhistorie med en vrimmel av
kjente skikkelser. Det meste synes å være korrekt gjengitt, enten hun skriver
om forfattere, teaterpersonligheter eller sjakkdyster. (...) Ellers kan jeg bare
fastslå at Vilde hyller faren med en fengslende bok, som neppe blir hennes
siste.

Dagbladet, kritikk av boken, v/Inger Bentzrud, 09.09.02.

Det strømmer en så sterk stolthet og begeistring gjennom datterens skildring,
at man ikke kan unnlate å glede seg på pappaens vegne.

Trønderavisa, "Fengslende om oppveksten med André", kritikk av boken
v/Kari Oliv Vedvik, 19.11.02.

Vilde Bjerke har skrevet bok om sin oppvekst med faren, André Bjerke. Et
dristig prosjekt der sjansen for å tråkke feil er stor. Vilde Bjerke klarer det
kunststykket med egen stil og språk, og på en levende og nær måte å risse
opp André Bjerke for oss. Dette er blitt en bok med en sikker fortellerstemme
krydret med kjente og ukjente dikt fra farens rikholdige forfatterskap. (...)
Hun beskriver også farens alkoholisme på en ærlig og naken måte. Til tross
for at hun selv ofte ble overlatt til seg selv i tidlig alder, fordi far drakk og
mor var på turné, har ikke dette blitt en "stakkars meg" bok. Hun hyller sin
far for hva han var og har tilsynelatende godtatt alle hans feil og mangler, og
minnes de gode sidene hans med glede. Hun viser hvordan hans
alkoholproblemer kostet ham to ekteskap, kvinner han elsket og ble elsket
av. Gledene er flest i boka, sjakkpartiene, turen til Middelhavet som varte et
halvt år, diktene han skrev til henne, faste møter på konditori og lignende.
Han var leken, nysgjerrig og engasjert i møte med sitt barn.

Kvinner og klær, v/Kjersti Scheen, 26.08.02

Vilde Bjerke er datter av dikteren André Bjerke og skuespilleren Henny Moan.
Hun har nå skrevet biografi om din far. Det er en leseverdig bok.

Gudbrandsdølen Dagningen, kritikk av boken, v/Oddvar Rakeng, 20.11.02

Vilde Bjerkes biografi om sin far André Bjerke åpner noen sluser inn til et
nervøst, søkende, men samtidig et nokså egosentrisk kunstnersinn. (...) Vilde
Bjerke skriver rett ut at hennes fars alkoholisme var et helvete å leve med.
Biografen har valgt å være åpen rundt dette. Noen vil utvilsomt anse denne
typen informasjon som et internt familieanliggende med minimal interesse for
offentligheten, men det er også relevant å bedømme disse avsnittende som
forfriskende ærlighet til beste for boken. Et kobbel av kjente kunstnernavn
tilhørte husets vennekrets. Forfatterne Jens Bjørneboe, Odd Eidem og Carl
Keilhau, den da ukjente maleren Odd Nerdrum, forlagsmannen Øystein
Parmann, revystjernen Carsten Byhring, skuespillerne Liv Ullman, Toralv
Maurstad og Rut Tellefsen, maleren Jens Johannesen og TV-teatrets sjef Arild
Brinchman for å nevne noen. Jacob Weidemann tegnet for lille Vilde på
sengekanten. Via dette spenstige persongalleri oppnår dikterdatteren flere
bærende konstruksjoner preget at både humor og varme. En omfattende
reise til Hellas hører med til bokens mest leseverdige innslag. Men her er
også nyanserte riss av farens ungdomstid med dens politiske strømninger. En
grunnpilar i boken er kapitlet om Andrés foreldre, Ejlert og Karin Bjerke, to
kunnskapsrike personligheter, som gav sønnen uvurderlig ballast gjennom
livet. I 1960 kom Vilde til verden. Hun forble sin fars solstråle. Vilde Bjerke
har kvittert med en vakker og innsiktsfull biografi illustrert med flere fotos fra
familiealbumet.

Verdens Gang, kritikk av boken, v/Yngvar Ustvedt, 10.9.02

Riktig fin er den blitt, full av morsomme og rare erindringer fra en barndom.
Men også såre minner. Vonde ting. Men det er det positive hos Bjerke
datteren legger vekt på: Hans enorme interessefelt, hans vide horisont og
ustoppelige kunnskapstørst. Og hans store arbeidsevne, hans fremragende
hukommelse og artistiske begavelse. Bjerkes samvær med fetteren Jens
Bjørneboe og deres krets hører utvilsomt med til det bedre i boken. Det gjør
også avsnittene om Bjerkes ulykkelige far, som døde med 17 refuserte
verker i skrivebordsskuffen. Her skriver unge Bjerke på en sterkt
medrivende måte. Store deler av boken handler om unge Vilde selv - hennes
utvikling som kunstner og som menneske. Men mesteparten er tross alt om
faren. Nytt stoff bringes til torvs, f.eks. om Bjerkes oppvekst på Oslos
østkant. Og om livet på Jar i ekteskapet med Henny Moan. Det er jo ikke
skrevet så mye om André Bjerke. Jan E. Hansen har gitt ut en god bok, men
det er stort sett alt. Derfor bidrar Vildes bok om faren til å fylle deler av et
hull - vi føler i høygrad at vi har vært sammen med dikteren under lesningen.
Det kunne godt vært litt flere anekdoter. Og Bjerkes eminente sans for humor
kunne vært sterkere eksemplifisert. Men stort sett er det en André Bjerke i
helfigur vi har for oss i denne fine, lille boken.

Fredrikstad Blad, Bokanmeldelse, v/Hilde Lilland, 26.3.03

Diktoppleseren, kulturformidleren og visesangeren Vilde Bjerke har debutert
med bok om sin oppvekst rundt sin far. Gjennom utallige små historier
skaper hun et bilde av en barndom som er preget av gode minner. Det er
langt mellom de dårlige. Verdifull kulturimpulser fikk hun også gjennom
foreldrenes vennekrets som besto av en rekke spennende og kjente
personligheter og ikke minst gjennom reisene foreldrene stadig tok henne
med på. Tryggheten og forutsigbarheten var noe hun som barn lengtet etter.
Bjerkes forhold til alkoholen ødela to ekteskap for ham. Det ene, ekteskapet
til Vildes mor. Men skillsmissen endret ikke forholdet mellom far og datter.
Deres nære og dype vennskap og respekt for hverandre bar de med seg helt
til André Bjerkes død i 1985. Boken Vilde Bjerke har skrevet er en varm,
morsom og fargerik hyllest til dette forholdet. En datters hyllest til en savnet
far.