|
Månemann
Måne, vesle månemann
ensom over sorte vann
med en blåblek lykt som gjør
ansiktet til hvitt papir
munnen til en stygg grimase
som du vrenger til et flir
Måne, vesle månemann
reiser mot en ukjent strand
synger sanger ingen hører
kaster blikk som ingen ser
ensomt sirkler dine hender
strekker seg mot liv som ler
Måne, vesle månemann
uten blomster, liv og vann
kroppen din er blek og full
av dødt krater, gass og hull
dine tomme øyenhuler
gråter tårer som du skjuler
Måne, vesle månemann
ikke vær så dypt bedrøvet
du har månestrålestøvet
som du drysser i ditt garn
du er lykt for nattens vandrer
og gir trøst til menneskebarn
Skrevet av Vilde Bjerke
|
