|
Bagdads barn
Når himlens sorte fugler
tar kveld og går til ro
og stjernegull
har brent hvert hus til støv
da vever månen langsomt
med stille vuggesang
en dyne av sitt hvite drømmeslør
Den tuller dynen varsomt rundt
de ensomme barn
og dysser dem i søvn
med en nocturne
så deres angst for far og mor
og søsken, mat og klær
får hvile litt fra sorgen
tung og stor
når himlens sorte fugler
tar kveld og går til ro
og stjernegull
har brent hvert hus til støv
Skrevet av Vilde Bjerke
|
